Literacy

Så var jeg her igjen; grublende ved kjøkkenbordet over literacy-begrepet. Helt siden første gang jeg kom borti det engelske literacy-begrepet har jeg strevd med riktig å skjønne hva som egentlig ligger i det. Dette til tross for at jeg har lest mange ulike definisjoner og forklaringer både på norsk og andre språk. Den norske oversettelsen litterasitet hjelper meg heller ikke særlig (Fjørtoft, 2014, s. 71). 

Det som imidlertid synes sikkert er at samfunnet i dag preges av en svært rask teknologisk utvikling som bare vil fortsette å akselerere videre. Den teknologiske utviklingen stiller andre krav til oss enn for bare relativt få år siden. En av følgene er at det er blitt stadig vanskeligere å skaffe seg arbeid som ikke krever noen form for skriftlighet av oss. Selv for jobber som eksempelvis renholdsoperatør eller driftsoperatør for vedlikehold av idrettsanlegg kreves det nå at en har fagbrev. For å oppnå en slik kompetanse kreves det at en er i stand til å tilegne seg kunnskap gjennom tekster. Fra vi står opp om morgenen til vi legger oss om kvelden er vi omgitt av egne og andres tekster. Samfunnet synes å være blitt stadig mer tekstliggjort. Det er nok ikke mange av oss lenger som foretrekker å ringe framfor å sende en rask tekstmelding.

Samtidig krever det nye medielandskapet og den digitale hverdagen vår at vi kan lese og uttrykke oss på andre måter enn tidligere. Vi både leser og skriver ulikt i ulike situasjoner. En vid definisjon av literacy-begrepet synes derfor hensiktsmessig. Men paradokset for meg blir da nettopp det at en slik vid definisjon rommer så mye at det blir vanskelig å få tak på alt. Likevel synes jeg Unesco’s definisjon av literacy både er tydelig samtidig som den favner vidt:

Literacy is the ability to identify, understand, interpret, create, communicate and compute, using printed and written materials associated with varying contexts. Literacy involves a continuum of learning in enabling individuals to achieve his or her goals, develop his or her knowledge and potential and participate fully in community and wider society (Unesco, 2005, s. 21)

I denne definisjonen ligger det at literacy er noe vi kan lære samtidig som det er noe vi utfører på ulike måter (Fjørtoft, 2014, s. 72). Med innføringen av Kunnskapsløftet (LK06) fikk vi et norskfag hvor faktisk alle ytringer blir forstått som tekst (Eide i Fjørtoft, 2014, s. 55). 

Den samtidige implementeringen av de grunnleggende ferdighetene (lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter) (Utdanningsdirektoratet, u.å.) som kom med LK06, førte med ett til at literacy ble sentralt i undervisningen i alle fagene i skolen (Fjørtoft, 2014, s. 56). Det at de grunnleggende ferdighetene er gjort overgripende i alle fag skal bidra til at elevene settes i stand til å klare seg best mulig i dagens tekstliggjorte samfunn. De må med andre ord utvikle en bred tekstkompetanse. Som faglærer i også andre fag enn norsk er det derfor mitt ansvar å gi elevene relevante erfaringer med tekster typiske for de ulike fagene. Akkurat nå er vi for eksempel i gang med å undersøke ulike Bibel-tekster i KRLE. Og jeg må jo si at det å kunne lese Bibelen digitalt, med de søkemuligheter som finnes, muligheter for stor skrift, men også den fornyelsen av språket som er foretatt gjør denne utforskingen til en totalt annerledes opplevelse enn hva jeg selv erfarte da jeg var elev.

Innenfor forskningen skiller en gjerne mellom to hovedretninger innenfor literacy. Dette er kognitive teorier og sosiokulturelle teorier. Der de kognitive teoriene har fokus på å belyse relasjoner mellom langtidsminnet og arbeidsminnet i hjernen, utvikling av ordforråd, bruk av forskjellige lesestrategier, aktivering av forkunnskaper for å nevne noe (Fjørtoft, 2014, s. 75), vil de sosiokulturelle teoriene på sin side heller prøve å forklare hvordan språkutviklingen foregår i samspill mellom mennesker (Fjørtoft, 2014, s. 78). En mer balansert literacytilnærming vil imidlertid heller ta med seg innsikter fra begge disse hovedretningene. Læreren vil ut fra en slik tilnærming være en stillasbygger for elevenes læring der forståelsen blir det overordnede målet for undervisningen (Fjørtoft, 2014, s. 97).

"Stillasbygging". Hentet fra: schelps.com

Selv er jeg for tiden kanskje mest opptatt av hvordan jeg kan bidra til at elevene utvikler en bred tekstkompetanse. Hvordan kan vi alle skape mening i andre sine og egne tekster? Literacy er jo noe som kan læres, og på veien mot å utvikle den brede tekstkompetansen, tenker jeg det er viktig at elevene også eksponeres for digitale verktøy og tekster. Jeg fant derfor Arne Olav Nygards doktorgradsavhandling Digital Literacy Practices in Education. An Investigation of the Use of Blogs in a Norwegian High School (2017) spesielt interessant. 

Resultatene fra Nygards forskning viser at det å bruke blogg i undervisningen både skapte en meningsfull sammenheng mellom skolearbeid og elevenes fritidspraksiser (nærmere bestemt blogging) i tillegg til at elevene inntok en annen rolle. Mens de tidligere var vant til å skrive for læreren i alle fag, fikk de i stedet ta literacy-en sin ut for et åpent publikum. Slik måtte de dermed også stå til ansvar for sin skriftlighet på en annen måte, et ansvar de faktisk viste seg å ta (Sædberg, 2018). Inspirert av disse funnene, har jeg med friskt mot bestemt meg for å la elevene få et annet publikum enn meg og klassen når de skal skrive fagartikkel denne våren. Jeg har vært så heldig å komme i kontakt med en lærer som også underviser i norsk på samme trinn på ungdomsskolen et helt annet sted i landet. Sammen skal nå klassene jobbe framover mot hver sin fagartikkel. Hver klasse skal skrive en fagartikkel om sitt hjemsted, og på den måten vil også klassene kunne lære mye om en annen del av landet som de ikke kjenner så godt til. 

Elevene begge steder har hver sine digitale enheter, så underveis skal vi bruke videomøter for å bli kjent, vi skal utveksle tekstdelene etter hvert som de skrives, elevene skal gi hverandre tilbakemeldinger på arbeidet underveis, kanskje gjennom blogg eller et annet sosialt medium, og til slutt er målet å publisere fagartiklene - forhåpentligvis også i andre medier enn kun på skolenes egne nettsider. Dette utfordrer oss som lærere, da ingen av oss har prøvd å jobbe slik med klassene tidligere. Det er mest spennende, men også litt nervepirrende.

Men som dere forstår, ble jeg altså svært inspirert av Nygards funn, og dersom andre synes noe av dette høres spennende ut, kan mer informasjon finnes på Lesesenteret ved UiS sine nettsider:

https://lesesenteret.uis.no/forskning/forskningsartikler/blogging-ga-ny-praksis-i-klasserommet-article115809-12576.html

Hvis noen skulle ønske å lese hele avhandlingen, er også denne lett tilgjengelig på ResearchGate:

https://www.researchgate.net/publication/320624710_Digital_Literacy_Practices_in_Education_An_Investigation_of_the_Use_of_Blogs_in_a_Norwegian_High_School

Så får våren vise hvilke erfaringer vi gjør oss i dette samarbeidsprosjektet. Kan hende får jeg også bedre grep om literacybegrepet...

Referanser
Fjørtoft, H. (2014). Norskdidaktikk. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad og Bjørke AS.

Kunnskapsdepartementet (u.å.). Læreplanverket. Grunnleggende ferdigheter. Hentet fra:   https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/grunnleggende-ferdigheter/

Nygard, A. (2017). Digital Literacy Practices in Education. An Investigation of the Use of Blogs in a Norwegian High School. (Doktoravhandling, Universitetet i Stavanger). Hentet fra: https://www.researchgate.net/publication/320624710

 Sædberg, L. T. (2018). Blogging ga ny praksis i klasserommet. Universitetet i Stavanger: Lesesenteret. Hentet fra: https://lesesenteret.uis.no/forskning/forskningsartikler/blogging-ga-ny-praksis-i-klasserommet-article115809-12576.html

Unesco (2005). Aspects of Literacy Assessment. Hentet fra: file:///C:/Users/anett/Documents/NTNU/NORD6110%20Nye%20perspektiv%20p%C3%A5%20norskdidaktikk/Innleveringer/140125engo%20Literacy%20as%20assessment.pdf

Bilder

Alle bilder er hentet fra https://pixabay.com/. Disse er frie for kommersiell bruk. Ingen henvisning nødvendig.

Illustrasjonen "Stillasbygging" er hentet fra: https://schelps.com.ng/teachinn/blog/2018/01/29/92/