La oss blogge

Som jeg var inne på i mitt forrige blogginnlegg, er jeg opptatt av hvordan jeg som lærer kan bidra til at elevene utvikler en bred tekstkompetanse. Motivasjon kan imidlertid i mange sammenhenger være en utfordring for elevene i norskfaget, og i grunnen skjønner jeg dem der de sitter og strever med novellen eller eventyret sitt. Noe av grunnen til den manglende motivasjonen tror jeg kan være at det i skolen er en nokså sterk tradisjon for å holde seg til noen få, bestemte sjangere. Dette til tross for at selve sjangerdimensjonen ble dempet i revisjonen av læreplanen i norsk allerede i 2013, som jo begynner å bli noen år siden nå (Iversen & Otnes, 2016, s. 68). Selv om læreplanen altså ikke sier noe om at elevene selv skal mestre å skrive ulike sjangere, så blir de likevel i mange tilfeller vurdert ut ifra om de lykkes i dette eller ei. Ofte blir elevene også presentert for faste modeller for hvordan ulike tekster skal komponeres (Iversen & Otnes, 2016, s. 69). Hos oss kaller vi det for skriverammer. Selv om hensikten med disse skriverammene er god, fungerer de nok heller som normative direktiver som da gir en sterk føring for hvordan tekster i ulike sjangere skal bygges opp. Forskning viser derimot at en av betingelsene som må være til stede for å skape god læring er nettopp det at lærestoffet og metodene oppleves som relevante for elevene ved at de ser sammenhenger på tvers av aktiviteter og fag både innenfor, men også utenfor skolen (Utdanningsdirektoratet, u.å.). Et viktig spørsmål blir dermed hvordan jeg som lærer kan bidra til at alle elever opplever relevans og til at de ser sammenhenger på tvers slik at den brede tekstkompetansen kan utvikles (Fjørtoft, 2014, s. 184).

Hentet fra Pixabay.

I et forsøk på å skape mer relevans har derfor en av klassene jeg underviser i den siste tiden fått jobbe med det som Iversen & Otnes (2016, s. 70) betegner som en teknologi for skriving; nemlig blogg. Ulike blogger er noe elevene kjenner godt fra sin fritid, der de både er følgere av andres blogger, men også i noen grad blogger selv. Målet med å bruke blogg som verktøy i norskfaget er at det skal bidra til at elevene ser en meningsfull sammenheng mellom skolearbeidet og deres fritidspraksiser, slik Nygards forskning viste (Nygard, 2017). Samtidig er bloggingen en del av et undervisningsopplegg om sammensatte tekster. Selve temaet for bloggen fikk elevene selv velge, også dette med et mål og håp om at skrivemotivasjonen deres skulle vekkes.

Tema for elevs blogg i norskfaget. Hentet fra: Wikipedia: Cover of the Players Handbook, 1st edition

Hvordan har det så gått? Over all forventning. Alle elevene har jobbet iherdig for at bloggen deres skulle bli kjekk å lese for andre. En avdelingsleder som fikk lese en uferdig blogg til en elev, ble svært overrasket og uttrykte det slik: «Du har jo skrevet mer på bloggen enn i hele fjor!» Og eleven var stolt over å få vise fram arbeidet sitt. Fordelene må derfor kunne sies å være store. Det er stort når elevene opplever mestring og når de igjen finner motivasjonen til å skrive og lese. For ja, en del av oppdraget var også å lese de andre elevenes blogger. Nygard (2017) konkluderte i doktorgradsavhandlingen sin blant annet med at det er av betydning at elevene får skrive for et annet publikum enn kun læreren, som er det vanligste. Jeg har imidlertid ikke belegg for å si at det var avgjørende for elevenes skriveglede i dette tilfellet. I stedet er jeg mer tilbøyelig til å tro at det var denne bestemte teknologien for skriving, som de kjente fra sine fritidspraksiser, samt det at de fikk velge tema for bloggen som utgjorde den største motivasjonsfaktoren. Samtidig har jeg jo registrert at de stadig vil inn og lese medelevenes blogger underveis.

Fra blogg i faget «Markedsføring og ledelse II».

Har det så vært noen ulemper ved å bruke blogg i norskfaget? Ikke som jeg har opplevd. Heller ikke tidligere har jeg opplevd noen spesielle ulemper med å bruke blogg i andre fag enn norsk. Det har faktisk ikke skjedd at elevene har kommet med usaklige kommentarer til hverandre på bloggene eller lignende. Enkelte har kanskje brukt vel mye tid på å finne passende bilder til bloggen sin og muligens også på å lese andres blogger, men alle er kommet i mål. Og det å styrke den grunnleggende ferdigheten «å kunne lese» (Utdanningsdirektoratet, u.å.) er jo også av det gode. Det er imidlertid ikke til å stikke under en stol at en del ting må være på plass før en kan bruke blogg som teknologi for skriving. Hos oss har alle elever 1:1 Chromebooks, noe som krever at infrastrukturen i form av det trådløse nettet er tilstrekkelig utbygd. Det var den først ikke – noe som medførte utfordringer da en rullet ut Cromebookene (Stavanger Aftenblad, 2018). Ekstrainvesteringer måtte til, og problemet er nå løst.

Det bør også nevnes at det krever en del fra læreren å tørre å ta i bruk en teknologi for skriving som han selv ikke føler han behersker. Og dette er ikke nødvendigvis aldersbetinget. Selv har jeg jobbet med unge lærere som ikke har ønsket å bruke blogg, og hvis de måtte bruke det, så skulle i hvert fall ikke innleggene til elevene publiseres. En slik usikkerhet må en naturligvis ha respekt for. Samtidig er det jo viktig at vi som lærere faktisk tør å prøve ut nye ting – selv om vi ikke er eksperter. Jeg synes Hooper & Riebers (1995) adopsjonsmodell for utdanningsteknologi er god til å illustrere dette. Denne er ment å vise lærerens vei mot digital kompetanse, og ifølge Hooper & Rieber (1995) er det gjerne i den tredje fasen, integrere, at utfordringene oppstår. Her er en kommet så langt at en bruker teknologi i undervisningen, men hvor en så gjerne stagnerer. Dette skjer hvis en ikke greier å se forbi selve teknologien og fortsatt tenker at en selv må mestre teknologien som lærer før en kan bruke den i undervisningssammenheng.

Adopsjonsmodell utdanningsteknologi. Etter Hooper & Rieber (1995).

I stedet må en som lærer våge å stupe ut i ukjent farvann og heller oppmuntre og forvente at elevene tar i bruk teknologien på ulike måter. Slike lærere mestrer altså at elevene kanskje behersker teknologien bedre, og fokuserer i stedet på at lærerens og elevens kompetanse utfyller hverandre. En slik lærer vil ifølge Hooper & Rieber (1995) være kommet til den fjerde fasen i modellen: reorientering. Også annen forskning bekrefter at lærerens digitale ferdigheter ikke nødvendigvis er avgjørende for å lykkes med bruk av teknologi i undervisningen (Ertmer & Ottenbreit-Leftwich, 2010). Den femte fasen, utvikle, er ment som en påminnelse til oss som lærere om at vi må være i kontinuerlig utvikling og stadig skaffe oss ny innsikt om hvordan mennesker lærer på best mulig måte – noe som er krevende med den raske teknologiske utviklingen vi har i dagens samfunn. For meg personlig blir dette også et spørsmål om hvordan vi som lærere kan hjelpe hverandre med å utforske upløyd mark.

Jeg har altså ikke personlig avdekket noen nevneverdige ulemper ved å bruke blogg i norskfaget, og det kunne derfor være interessant for meg å få høre fra dere andre om eventuelle ulemper ved denne typen undervisningsopplegg. Så dersom noen av dere har opplevd det, vil jeg sette pris på om dere vil ta dere tid til å kommentere nedenfor. I tillegg har jeg lurt på om det kan være en idé å bruke blogg også i norskfaget gjennom hele skoleåret, ikke bare som et enkeltstående opplegg slik som nå? Vil det kunne være med på å opprettholde motivasjonen for faget på en annen måte og dermed bidra til utviklingen av en bred tekstkompetanse? Selv har jeg kun brukt blogg systematisk i undervisningen gjennom hele skoleåret da jeg underviste på videregående skole, men da ikke i norsk.

Er det noen som kan dele erfaringer fra ungdomsskolen, hvor jeg underviser nå? 😊

Kilder

Bjørheim, C. (2018, 7. mars). 5000 har fått Chromebook, men mange må la den ligge hjemme. Stavanger Aftenblad. Hentet fra:  https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/21Xwpx/5000-har-fatt-Chromebook_-men-mange-ma-la-den-ligge-hjemme

Ertmer, P. A., & Ottenbreit-Leftwich, A. T (2010). Teacher Technology Change: How Knowledge, Confidence, Beliefs, and Culture Intersect. Journal of Research on Technology in Education, 42(3), 255-284.

Fjørtoft, H. (2014). Norskdidaktikk. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS.

Hooper, S., & Rieber, L. P. (1995). Teaching with technology. In A. C. Ornstein (Red.), Teaching: Theory into practice (s. 154-170). Needham Heights, MA: Allyn and Bacon.

Iversen, H. M. & Otnes, H. (2016). Å lære å skrive. Tekstkompetanse i norskfagets skriveopplæring. Oslo: Universitetsforlaget AS. 

Nygard, A. (2017). Digital Literacy Practices in Education. An Investigation of the Use of Blogs in a Norwegian High School. Hentet fra: https://www.researchgate.net/publication/320624710

Utdanningsdirektoratet (u.å.). Rammeverk for FYR-prosjektet (2014-2016). Hentet fra: https://www.udir.no/globalassets/upload/fyr/rammeverk-fyr.pdf

Utdanningsdirektoratet (u.å.). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. 2.3. Å kunne lese som grunnleggende ferdighet. Hentet fra: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/grunnleggende-ferdigheter/rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter/2.3-a-kunne-lese/

Bilder

Der det ikke er angitt annet, er det private bilder gjengitt med tillatelse.

Wikipedia: Cover of the Players Handbook, 1st edition. Fair use. Hentet fra: https://en.wikipedia.org/wiki/Editions_of_Dungeons_%26_Dragons#/media/File:PlayersHandbook8Cover.jpg

Bilder hentet fra https://pixabay.com/ er frie for kommersiell bruk. Ingen henvisning nødvendig.