Norskdidaktikk i et nytt medielandskap

Som jeg var inne på i mitt forrige blogginnlegg, er jeg opptatt av hvordan jeg som lærer kan bidra til at elevene utvikler en bred tekstkompetanse. Motivasjon kan imidlertid i mange sammenhenger være en utfordring for elevene i norskfaget, og i grunnen skjønner jeg dem der de sitter og strever med novellen eller eventyret sitt. Noe av grunnen til den manglende motivasjonen tror jeg kan være at det i skolen er en nokså sterk tradisjon for å holde seg til noen få, bestemte sjangere. Dette til tross for at selve sjangerdimensjonen ble dempet i revisjonen av læreplanen i norsk allerede i 2013, som jo begynner å bli noen år siden nå (Iversen & Otnes, 2016, s. 68). Selv om læreplanen altså ikke sier noe om at elevene selv skal mestre å skrive ulike sjangere, så blir de likevel i mange tilfeller vurdert ut ifra om de lykkes i dette eller ei. Ofte blir elevene også presentert for faste modeller for hvordan ulike tekster skal komponeres (Iversen & Otnes, 2016, s. 69). Hos oss kaller v

Så var jeg her igjen; grublende ved kjøkkenbordet over literacy-begrepet. Helt siden første gang jeg kom borti det engelske literacy-begrepet har jeg strevd med riktig å skjønne hva som egentlig ligger i det. Dette til tross for at jeg har lest mange ulike definisjoner og forklaringer både på norsk og andre språk. Den norske oversettelsen litterasitet hjelper meg heller ikke særlig (Fjørtoft, 2014, s. 71).  Det som imidlertid synes sikkert er at samfunnet i dag preges av en svært rask teknologisk utvikling som bare vil fortsette å akselerere videre. Den teknologiske utviklingen stiller andre krav til oss enn for  bare   relativt få år siden. En av følgene er at det er blitt stadig vanskeligere å skaffe seg arbeid som ikke krever noen form for skriftlighet av oss. Selv for jobber som eksempelvis renholdsoperatør eller driftsoperatør for vedlikehold av idrettsanlegg kreves det nå at en har fagbrev. For å oppnå en slik kompetanse kreves det at en er i stand til å tilegne seg kunn

Velkommen til min blogg. Her vil du framover finne mine refleksjoner rundt nye perspektiv på norskdidaktikk i et medielandskap i stadig endring. Høsten 2017 begynte jeg på videreutdanningen "Nordisk språk og litteratur" ved NTNU, da jeg har et ønske om å utvide fagkretsen min slik at jeg også kan undervise i norsk. Og allerede før jeg er ferdig med studiet til sommeren, er jeg i gang som norsklærer. På kveldstid underviser jeg i norsk som andrespråk mens jeg etter nyttår også kastet meg ut i et vikariat som norsklærer på en ungdomsskole. Jeg har en mastergrad i IKT i læring, da jeg er spesielt opptatt av dette temaet, og jeg gleder meg derfor til å dypdykke i hvordan vi bør undervise i norsk i denne digitale verden vi alle er en del av - om enn på ulike måter.